Kunsten å kommunisera er kanskje den største kunstforma, siden mediet er det menneskelege sinnet. Men ofte krympar ånd og liv og blir til fakta i ruter og rubrikkar, presentert i PowerPoint. Vekke blir det spesielle tonefallet, det gnistrende blikket, kroppsspråket, alle dei karakteristiske ytre kjenneteikna. Men meir enn det, den indre gløden, begeistringa, den underfundige humoren, omsuten. Gjenkjenninga når orda blir formidla til hjerta. Vi vil føla!
Det er detaljane som skapar det store bilete. Slik som Munch laga fleire skisser av Skriket, der skilnaden på det ikoniske motivtet er med eller uten pupillar, kan vi bruke muntlege fargepalettar til å skildra detaljar på kveldshimmelen frå brua.
Ei poetisk språkdrakt uten ordstøy som «lissom, på ein måte, det handlar om».
Ein god kommunikatør brukar seg sjølv, si eiga kraft til å skapa varme, slik at folk blir trygge, kan slappe av. Som Munch så treng vi skisser og vi må øva, øva og atter øva.
Kunsten å kommunisera
